• Cat Office

Hvordan endringer kan føre til stress hos katt (Historie tid)

Hei alle sammen, endelig er vi tilbake på nett og klarer å kommunisere etter jeg operere nesen min så jeg kan puste litt bedre. Disse to ukene har ikke vært lett og kattene har ikke tatt endringen i at jeg har ikke vært meg selv og det endte opp med en tur til Evidensia Oslo Dyresykehuset med James forrige uke. Jeg skal forklare litt hva som skjedde for jeg ønsker å vise dere at selv de små endringene kan føre til stress og sykdom hos katt og vår opplevelse er et godt eksempel på hvor lett dette kan skje, selv med de beste katteeierne.


Når baby er syk og trenger omsorg

10 August opererte jeg nesen min og pga diabetes type 1, måtte jeg ligge over natten for observasjon noe som ikke var lett for meg for hater å sove uten pusene mine og spesielt med masse rare greier oppi nesa og etter virkningen av narkosen og smertestillende. Når jeg endelig kom hjem dagen etter så kom Måne løpende til meg og koste meg masse, hun forsto at det var mamma som kom hjem selv om hun hadde masse rart i nesa og gasbind for å stoppe blødninger, mens James han forsto ikke med engang at dette virkelig var meg, han luktet på meg, men var veldig skeptisk for jeg luktet jo sykehus. Heldigvis gikk dette seg til i løpet av kvelden. Både Måne og James ble utrolig overbeskyttende over meg, de lå i senga med meg hele tiden, fulgte meg på do og når jeg skulle rense nesa. Uansett hvor jeg gikk var de med. Jeg mener selv jeg har verdens beste katter og de beviser dette hver gang jeg trenger de. Jeg satt med dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å leke mye med de og gjøre mer enn å kose, men de maste ikke på mer enn jeg klarte selv. Men denne gange var ikke jeg våken nok til å innse at deres behov for å ta vare på meg overgikk deres biologiske behov alt fra spising, drikking og toalettbesøk.


James ble i Mai lagt inn med total urinstopp pga UVI og krystaller i urinen sin, vi har jobbet mye med dette og han ble kvitt UVI som er en bakterie infeksjon etter en antibiotika kur, men han har fremdeles krystaller i urinen som vi holder i sjakk med riktig mat og vann samt jobber med å få han ned i vekt, noe vi har klart hittil. Men fordi jeg var dårlig og de ikke ville forlate meg har han fått i seg for lite vann dette har ført til for liten gjennomgang i blæra og krystallene har hatt mulighet til å danne større krystaller som blokkerer urinrøret. Samt at han ville ikke bruke doen for ofte for det betydde å forlate rommet så han holdte seg i lenger perioder. Så en sammenheng mellom for lite væske og holde seg, samt stresset med at jeg ikke oppførte meg normalt førte til FLUTD (urinstopp).


Jeg sto opp på mandag rundt 14 og han sto å så på meg fra gulvet i en posisjon som tydelig sa at han måtte på do, men ikke fikk det til. Jeg skjønte straks at noe var alvorlig galt og når jeg så etter fant jeg akkurat som sist urindråper på gulvet noe som er tydelig tegn på urinstopp. Jeg hadde gått igjennom dette før, men dopa på smertestillende og ikke mulighet til å bøye hodet for mye så var det vanskelig å tenke klart. Jeg ringte Evidensia Dyresykehuset og fikk time kl 16, men skulle komme inn så fort som mulig slik at vi kunne begynne undersøkelsene på han for urinstopp er livsfarlig for katt og må tas alvorlig.


James ble lagt inn til undersøkelse og det er så tøft å forlate de selv om man vet de er i de beste hendene. Men mamma hjertet mitt knuste, jeg kunne ikke gråte pga smertene i nesa og jeg klarte så vidt å puste mens alt pågikk, men mine pelsbarn kommer før alt annet selv mine biologiske behov. Etter noen timer etter innleggelse ringte jeg de for å høre hva som skjer. Jeg fikk vite at blodprøvene var fine så det var ikke noe negativ påvirkning på andre organer slik som nyrene osv. De hadde funnet krystaller og renset urinrøret hans og musklene hans der nede var veldig anspent og kan være en av grunnene til at han ikke klarte å slappe nok av til å tisse. De fant ikke noen bakterier så han hadde ikke UVI, men de sendte inn urinprøve til dyrking for å være sikker. Med andre ord er det mye som tyder på at dette er stress relatert og det at han alt har krystaller hjalp ikke situasjonen. Jeg fikk hentet han kl 10 på kvelden så han slapp å sove over denne gangen, men han måtte nøye overvåkes og passes på, tisset han ikke minst en gang i løpet av 12 timer må vi inn igjen med han.


Denne uken har med andre ord vært utrolig tøff, ikke bare fordi jeg ikke er 100%, men fordi jeg ville være der for James 100% også. Men vi tar vare på hverandre og vi kommer oss igjennom dette. James får nå muskelavslappende og smertestillende, samt vi har satt Feliway classic i stikkontakten og han blir nøye fulgt med. Jeg har lagt til rette at alt av vann, mat og dokassa er i nærheten av senga mi slik at de faktisk kan sitte å tisse, mens de ser meg eller drikke uten å forlate rommet og de får begge masse kjærlighet fra oss alle. Innen jeg poster dette har jeg tatt ut platene og røra fra nesa og håper jeg er 100% igjen slik at stresset blir mindre for mine to små. og at alt kan gå tilbake til normalen for oss alle. Jeg sier heldigvis er stress uvi mitt fagfelt, så var lettere å vite hva jeg måtte gjøre i vår situasjon.


Når James ikke følte seg helt tipp topp så lekte vi rolig i sofaen

Men jeg håper historien våres vil vise hvor fort små endringer som vi mennesker ikke tenker over kan påvirke dyrene våres. Jeg ville aldri ha tenkt at en operasjon som jeg hadde ville føre til dette hos James og at de ville være så oppslukt i min velferd at det gikk ut over deres. Men nå vet jeg, om noe som dette skjer igjen må jeg legge tilrette for de. Ønsker de ikke å gå langt fra meg setter vi alt tilgjengelig der jeg er og vi setter FELIWAY i veggen og gjør vårt beste for at dette ikke skjer igjen.


Måne som ligger å passer på meg

Jeg har virkelig verdens beste katter som jeg vet elsker meg like høyt som jeg elsker dem. Jeg skulle bare ønske noen ganger at de ville forstå at deres helse og velferd er det aller viktigste for meg, så når jeg er dårlig så må de ta vare på seg selv før de tar vare på meg. For det er sant som de sier, man kan ikke 100% ta vare på andre om man ikke tar vare på seg selv først.


James og Jeg føler oss nå bedre.

Store puse klemmer fra Trine, Måne og James


105 visninger