Når jeg gikk biologi studiene mine hadde jeg et økologi fag hvor jeg måtte skrive en forskningsbasert oppgave hvor vi selv skulle velge et tema, å det kommer nok ikke som et sjokk for dere at jeg valgte katten som predator og dens effekt på Norsk natur spesielt med tanke på fuglepopulpasjonen. Jeg vil også si at jeg begynte denne oppgaven for å bevise hvor mye katter påvirker Norsk natur på en negativ måte. Men ble selv overrasket over hva jeg fant ut og hvor lite forskning det er i Norge om dette så lenge det er mange der ute som skriker ut om at katten er massemorder og at de dreper vår natur i Norge. Så gjerne les hva jeg fant ut og ønsker du selv å lære mer så har jeg lagt med masse linker under dere kan lese på. Jeg håper med dette innlegget at dere kan klare å lage deres egne meninger om dette med en mer riktig bakgrunn enn bare folk som skriker ut på sosiale media eller rett og slett ikke liker katter og gir de skylda for det meste. For jeg vet at det er et sårt tema for mange, men føler ikke at katten kan ta all skylda for dette. Er du en av de som mener det motsatte av det jeg har funnet ut så gjerne send meg artikler og bevis som motsier det jeg har funnet. men husk at det må være basert på Norsk natur eller i hvert fall med lik habitat som kan match med vår natur og egen meninger må ha en bakgrunn i forskning. send mail til meg her: kontakt@catoffice.no
Ps. Nå gjelder det meste av dette på eide katter i Norge og ikke de husløse kattene vi sliter med i Norge. Kattens fremtid i Norge jobber sammen med de fleste organisasjoner og fagfolk som jobber med katt for å løse husløsekatte problematikken vår. Så om du brenner for katt, Norsk natur, fugler og andre arter som katten ofte jakter på, vil en minsking av husløse kattepopulasjonen hjelpe med dette. Så hjelp oss med å signere oppropet vi har om obligatorisk ID-merking så vi kan hjelpe husløse katter fortere og begrense påvirkningen deres på vår natur. Det er nå det gjelder fordi det er nå oppe på stortinget.
Skriv under på oppropet her: Oppropet om obligatorisk ID-merking hos katt.
Jobber du med katt, natur eller andre arter og ønsker å bli med på å få inn obligatorisk ID-merking på katt send oss en PM på kattens fremtid i Norge.
Jeg kommer også senere til å lage et innlegg om hvordan du som katteier kan gjøre ditt beste for å minske din katts påvirkning. Men det viktigste løsningen akkurat nå er å få inn obligatorisk ID-merking og oppfordre alle katteiere til å kastrere kattene sine. Så følg oss gjerne på Cat Office Facebook sider for å holde dere oppdatert.
Den Domestiserte kattens effekt på Norsk Fauna
Sammendrag:
Den domestiserte kattens påvirkning på Norsk fauna har vært veldig omdiskutert tema de senere årene. Katten er en effektiv predator og jakter både fugler, pattedyr, insekter og herptiler. Men er den en trussel for Norsk fauna?
Det som man skal se nærmere på er hvor stor påvirkning den domestiserte katten faktisk kan være ut ifra forskningsrapporter som er gjort forskjellige steder i verden, fordi forskningen i Norge er begrenset. Det legges vekt på fugler som byttedyr først og fremst for å se om den domestiserte katten er en av de største truslene mot fuglebestanden. Det man kom frem til i denne artikkelen var at type fauna har mye å si for hvor stor kattens påvirkning er. Økosystemet på øyer er veldig skjøre og ved en invasjon av en predator som katten kan dette skape en trofisk kaskade, katten er her en stor trussel for det biologiske mangfoldet. Men i Norge er faunaen veldig varierende og det er ingen bevis for at katten er en stor trussel. Det er gjort alt for lite forskning for å bekrefte eller avkrefte dette. Så mer forskning på den norske domestiserte kattens predasjon på norske arter hadde vært ønsket.
Innledning:
Domestiserte katten
Den domestiserte katten (Felis sivestris catus) kom til Norge i vikingtiden mellom 800-1050 tallet. Vikingene bragt med seg katten fordi den var en god muse jeger og kunne holde bygda forholdsvis ren for mus (Braastad, 2011). Domestiserte kattene som lever rundt i verden i dag er en underart av den Afrikanske villkatten (Felis silvestris Lybica) og den Europeiske villkatten (Felis sivestris silvestris). (Braastad, 2012).
I Norge var det estimert rund 770 000 registrerte katter i 2016 (FEDIAF facts & figures, 2016) men disse tallene tar ikke med seg husløse og ferale katter.
Katten som selskapsdyr vokser i tillegg hvert år og vil nok øke i antall fremover. Det er i tillegg flere og flere som har innekatter som har begrenset utemulighet. I følge Strickler and Shull (2014) anbefaler 2 av 3 veterinærer å holde katten inn i USA. Dette er for å øke levetiden til katten, minimere predasjon på faunaen og minske katter som ender opp som husløse og minske den ferale populasjonen av katt som ofte ender opp i shelters. Det er flere som jobber profesjonelt med dyr som anbefaler det samme. I Norge har de fleste husstander spesielt med vanlig huskatt, utekatter. Men når det kommer til rasekatter er de ofte innekatter med begrenset utemuligheter. Dette er viktig å ta i betraktning når man skal se på effekten av norsk fauna.
Katten som Predator.
Katten er en mesopredator, noe som betyr at den ofte er en predator, men også et bytte for andre dyr. Som et byttedyr prøver katten å unngå åpne områder og holder seg ofte til skog og kjente trakter. (Braastad, 2012). Som predator er den domestiserte katten en effektiv jeger. De bruker ofte dagene på ¨ Hunt, Catch, Kill, Eat, Groom and Sleep¨ (Galaxy, 2017) så man ser hvor viktig del av kattens liv jakt er. Den er opprinnelig veldig nattaktiv dyr, å flere studier viser til at katter som går ute døgnet rundt jakter mest i skumring. Men den domestiserte katten har ofte tilpasset seg eiers rutiner og om de holdes inne på natten. Kan dette føre til at katten kan jakte på dagen. (Turner & Bateson. 2000).Men det viser fremdeles til at om katten har utemuligheter om natten vil den jakte mer og ta flere byttedyr på natten enn på dagen. (Barmoen, 2016). Katten har godt utviklet sanser. De kan høre ultralyd helt opptil 50-60 kHz, dette gjør at katten kan høre en mus igjennom veggen, men også byttedyr eller rovdyr som nærmer seg (Braastad, 2012) og sammen med en fantastisk luktesans som er fem til ti ganger bedre enn våres og langsynet deres er godt utviklet (Galaxy & Benjamin, 2014) i tillegg til sin smidige kropp og lydløse hopp, er katten en utmerket predator.
Norsk fauna
I Norge har man et rikt og variert dyreliv. Ikke bare har man på den nordlige delen en fauna preget av arktisk miljø. Men mer sør på finner man dyreliv med mer sørlig og mellomeuropeisk karakterer. Grunnen til dette stammer helt tilbake til istiden i Kvartær perioden, når det på sørlige halvdelen av Norge fikk et mildere klima forsvant flere av de arktiske trekkene og innvandring av andre arter kom inn. Ikke bare har Norge en lang utstrekning fra nord til sør. Men de topografiske forholdene bidrar også til å gi et variert dyrelivet. (https://snl.no/Dyreliv_i_Norge).Det er derfor vanskelig å sammenligne Norge med andre land fordi det er sammensatt av mange ulike karakterer. I følge Artsdatabanken så kan man se på Tabell 1 at Norge har 82 fuglearter på fastland og 18 fuglearter på Svalbard som er rødlista. I Desember 2013 var det registrert til sammen ca 500 fuglearter i Norge. (https://artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Fugler). Selv om det her blir lagt mest vekt på kattens påvirkning på fuglebestanden i Norge. Så er det viktig å få med seg pattedyrene i tillegg. I følge artsdatabankenser man at pattedyr ligger på til sammen 78 arter i Norge. Hvor av til sammen er det 27 rødlistede arter av pattedyr på fastland og på Svalbard noe man kan se i tabell 2. (https://artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Pattedyr)
Tabell 1. Her vises rødlistede fuglearter i Norge. tabellen er tatt fra artsdatabanken ( https://artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Fugler).
Tabell 2.her vises rødlistede pattedyrarter i Norge. tabellen er tatt fra artsdatabanken (https://artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Pattedyr)
Byttedyr
Kattens valg av byttedyr, kommer ofte av hva som er tilgjengelig i det området de befinner seg i. (Turner & Bateson, 2000) ¨Men smågnagere er kattens mest naturlige byttedyr, og det den tar mest av¨ (Braastad, 2011).
Ved en meta-analyse av Fitzgerald og Turner (2000) viste antall byttedyr katten tar i Europa og Nord-Amerika en gjennomsnittet på det de spiser 69% smågnagere, 21% fugler og 1,6% reptiler og resten består av frosk, fisk og invertebrater (Braastad, 2011).
Men furasjering er veldig viktig for katten som både er predator og byttedyr. Så tilgjengeligheten av byttedyr har mye å si på hva som blir fanget av katten.
Diskusjon:
Habitat på øyer:
Den domestiserte/ferale kattens påvirkning ser ut til å variere veldig mellom ulike økosystemer. I følge Nogales et al (2004) er den ferale kattens påvirkninger på øyer flere steder i verden en kritisk situasjon som påvirker det biologiske mangfoldet og kan skape en trofisk kaskadeeffekt. Det har allerede blitt satt inn tiltak for å fjerne katten og globalt sett har de alt fjernet de fra 48 øyer. Noen av disse øyene er i Mexico, New Zealand, Australia, Stillehavet og mange flere. Tiltakene brukt for å redusere kattebestanden er ofte jakt med hunder, forgiftning og utsetting av viruset feline panleucopaenia, dette har vist en stor fordel for bevaring av det biologiske mangfoldet (Nogales et al 2004). En øy har som regel en veldig unik, men isolert og skjørt økosystem. Så en invasjon av en fremmed art spesielt en predator som katten kan føre til en stor forandring i de trofiske nivåene. Det er påvist at katten kan føre til utryddelse av visse arter av fugler og herptiler på en øy fordi migrering og stabilisering av kattepopulasjonen er vanskelig og fordi den er en toppkonsument i næringskjeden på en øy har katten få fiender som kan kontrollere bestanden. Katten har også en kjapp reproduksjon, å antall katter kan øke fort og føre til at ressursene ikke strekker til for populasjonen av katter eller andre arter på øyen (Nogales et all, 2013). I følge meta-analyser av 71 diett studier om katt, viser de til at ferale katter som levde på 40 forskjellige øyer rundt i verden har konsumert minst 248 arter. Derfor har trusselen de gjør på det biologiske mangfoldet på øyene ofte kommet fra diettstudier som viser hva de avlivede kattene har spist. (Nogales et all, 2013). Nogales et al (2013) konkluderer med at den ferale kattepopulasjoner utgjør en stor trussel mot faunaen på forskjellige øyer.
Andre Habitater
Om man ser på andre habitat enn mindre øyer, så er det store forskjell ut i fra forskninger som er gjort. I følge van Heezik et all (2009) har de i Dunedin, New Zealand samlet sammen eiere av 144 katter. I 12 måneder skulle eieren melde fra om katten tok med et bytte hjem. uti fra denne forskningen tok 1/3 av kattene aldri noe med seg hjem, mens 21% returnerte mer enn ett bytte i måneden. I gjennomsnittet brakte kattene 13.4 byttedyr i året. Hvor fugler var det mest vanlige byttedyret, etterfulgt av gnagere som man kan se i figur 1 under (van Heezik et all, 2009). ¨konkluderte med at fragmentering kan redusere predasjonstrykket, for selv om kattene trengte nærliggende vegetasjonsfragmenter, så foretrakk de hagesystemer og fanget derfor ikke flere fugler. De konkluderte også med at kattens hjemmeområde varierer med kattenes tetthet, mens antall fugler fanget er avhengig av tettheten av tilgjengelige byttedyr¨ (van Heezik et all, 2009). Når man ser på denne forskningen så strekker den ikke helt til, fordi de kun målte byttedyr de domestiserte kattene bragte hjem, når man kan anta at ferale- og villkattet kan ta 3 til 4 ganger mer enn den domestiserte huskatten og at den domestiserte katten ikke alltid tar med byttedyret hjem til eier (Braastad, 2011). Så dette vil ikke gi riktig estimat for hvor mye katten faktisk fanger.
Loyde et al (2012) gjorde et litt mer omfattende forsøk på den domestiserte kattebestanden i Georgia, USA. Ved hjelp av Kittycam, ett lite video kamera som ble festet på halsbåndet til 55 katter i en 12måneders periode, Hvor de kunne identifisere byttedyret og frekvensen av all fangst katten gjorde. Forsøket viste at bare 44% av kattene jaktet og av de som jaktet var det bare 25% av byttedyret ble tatt med hjem til eier, mens 49% ble igjen hvor de fanget det og bare 28% ble konsumert. Kattene tok gjennomsnittet 2,4 byttedyr i løpet av 7 dager som tilsier rundt 124,8 byttedyr per katt i året og at den mest utsatte arten for predasjon var Carolina Anolen (Anolis carolinensis). Listen over byttedyr som man kan se i figur 2 viser at Herptiler var øverst på lista og minst fanget var fugler. Kattene var mest aktive når det var varmt og 85% av byttedyrene ble fanget i varmesesongen. Loyde et al (2012) konkluderte derfor med at tidligere undersøkelse på katten som predator ved hjelp av byttedyr brakt med hjem vil gi en undervurdering av hva katten i virkeligheten fanger.
Noe en ny masteroppgave som ble gjort i Ås, Norge (Barmoen, 2016) kunne bekrefte. Barmoen (2016) brukt kamera og GPS festet til kattens sele. Her ser de både på habitat typer, hjemmeområder, men tar også for seg predasjonsatferd og identifisering av kattenes fangst. Ut i fra resultatene som man kan se i tabell 3 ble det registrert 6 fugler, 10 pattedyr og 67 insekter drept av kattene med videokamera. Her var insekter tydelig det mest vanlige byttedyret. Ingen av disse byttene unntatt en ble brakt med hjem til eier. Her var gjennomsnittet 7.54 per katt under forsøksperioden 6 Juni til 29 juli 2015. Så om man regner ut at det var 7.54 byttedyr per katt på 54 dager vil det på et år være i gjennomsnitt på 50.96 byttedyr per katt i året, ut i fra Barmoen(2016) sine resultater.
Sammenligner man års resultat med antall byttedyr, per katt. Ser man en stor forskjell. Tabell 4, under viser at ut ifra disse tre forsøkene at man undervurderer i stor grad om man skal gå ut i fra byttedyr katten tar med seg hjem. van Heezik et all,(2009) fant en gjennomsnitt på 13.4 byttedyr, per katt i løpet av et år. Mens Loyde et al,( 2012) og Barmoen (2016) viser at det er 4 til 9 ganger høyere gjennomsnitt enn hva som blir brakt med hjem til eier (se tabell 4). Braastad (2011) viser til svensk og engelske studier av Svensson (1996) og Woods et all (2003) som forteller at den domestiserte katten tar i gjennomsnittet et sted mellom 3 og 10 fugler per år. Så om man ser på de 770 000 registrerte katter i Norge (FEDIAF Facts & Figures, 2016) og antar at hver katt fanger i gjennomsnittet 3 til 10 fugler i året får man tall mellom 2,3 – 7,7 millioner fugler i året som blir tatt av katten. Men blir dette en riktig måling når man ikke har tatt i betraktning at mange rasekatter ofte er innekatter med kanskje mulighet til luftegård som minimerer muligheten til å jakte på fugler. Eller at flere og flere huskatter nå blir holdt som innekatter? Braastad (2011) skriver ¨ Om en grovt sett antar at det er 100 000 rasekatter i Norge og disse i liten grad tar fugler, vil 3-10 fugler pr. Katt pr. År tilsi at frittgående katter samlet kan ta 1.2 – 4,8 millioner fugler årlig.¨
Rødlistede arter i Norge:
Ser man på Artsdatabanken over fugler som er på rødlista i Norge. Står det ingenting om at katten er en trussel for disse. Eneste predasjons påvirkning som blir nevnt er Mink og Havørn som utgjør en trussel for en del sjøfugler. Men igjen så er de største trusselen for sjøfuglene nedgang i næringsressurser på grunn av fiskerier og fordi de setter seg fast i fiskenettinger og andre fiskeredskaper som gjør at visse fugler og fiske arter dør. Mens de viktigste truslene mot rødlistede fuglearter i Norge er arealendringer, spesielt mot arter som er bakkehekkende eller er knyttet til jordbrukslandskap. Menneskeskapte endringer som fragmentering, utbyggelse av nye steder, turisme og tekniske inngrep som kraftlinjer, veibygging og fritidsaktiviteter osv kan ha en stor påvirkning. Abiotiske faktorer har også mye å si, klimaet har endret seg over tiden og dette kan føre til en forandring i for eksempel næringsresursene til visse arter. Akkumulering av miljøgifter og forurensning har også blitt tatt opp som et problem for enkelte arter. ¨ (https://artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Fugler)
Med andre ord så er den største negative påvirkningen på fuglebestanden i Norge er menneske skapt. ¨Kattens påvirkning på fuglebestanden utgjør derfor en svært liten andel av det totale antall som er født eller antall fugler som dør hvert år ¨(Braastad, 2011).
Kattens effekt på Brunrotta (Rattus norvegicus)
Braastad (2011) viser også til at katten ofte tar en del brunrotter. Brunrotta er en delvis introdusert art og finnes i nesten alle habitater, alt fra byer til jordbruk. Den er altetende og er ofte sett på som en trussel for fugler spesielt bakkehekkende. De spiser ofte egg og unger ut av redene. De har en kjapp reproduksjon og kan få opptil 15 avkom pr. Kull. Å med en drektighet på 24 dager kan dette fort bli mange avkom på et år (Bjärvall & Ullström. 2005).
I det trofisk nivået er katter og brunrotter mesopredatorer og ligger i midten av næringskjeden. Braastad (2011) sier at ved predasjon på brunrotter som tar en del fugler, bidrar katten til å hindre et mesopredatorutbrudd av brunrotta. Å på det viset holder bestanden i kontroll som igjen vil føre til en bevaring av fuglene. Braastad (2011) nevner derfor at vi ikke vet konsekvensen av å fjerne katten drastisk fra naturen, og at et slikt tiltak kan føre til en negativ trofisk kaskadeeffekt ved et mesopredatorutbrudd av brunrotta.
Sammenfattende Diskusjon:
I følge de resultatene som ble funnet så er det ikke bevis nok for å si at katten har en stor negativ effekt på Norsk fauna. Spesielt rettet mot fuglebestanden. Her er det faktisk diskutert om katten faktisk reduserer predasjon på fugl, fordi den holder brunrottebestanden under kontroll. Men det er alt for lite forskning for å kunne konkludere med noe mer konkret. I følge statistikken (FEDIAF facts & figures, 2016) øker antall katter hvert år i Norge, mengden med husløse og ferale katter øker også, så man kan tenke seg at problemet kan øke hvis det blir mange flere katter i Norge og faktisk gi stor effekt i fremtiden på fuglebestanden. Både for etiske og natur messige årsaker burde den ferale og husløse kattebestanden bli mer kontrollert. Ved å føre inn obligatorisk ID-merking på katt, kan eide katter lettere komme tilbake til eier istedenfor å bli husløse om de blir borte. Noe som gjør at omplassering senterne har mer kapasitet til å ta vare på ferale katter og de som ikke har et hjem. Artiklene til Braastad (2011) og Longcore, Rich et al. (2009) viser til et prosjekt som er gjort i mange land. Trap-Neuter-Return (videre skrevet som TNR). Dette går ut på å fange ferale og husløse katter, sterilisere og vaksinere de for så å sette de ut i naturen igjen. Dette vil hindre ukontrollert formering, og ved hjelp av organisasjoner som mater og observerer at de har det bra. Kan dette tiltaket være en mulig løsning på de kattene som ikke kan omplasseres til et nytt hjem (Braastad, 2011).
Men tiltak mot eide katter burde også bli gjort. De fleste artiklene viser til at katter jakter mest i skumring og at de jakter mest i varme sesonger (Loyde et al. 2012)(Barmoen, 2016) så ved å oppfordre katteiere til å holde kattene sine inne på kvelden, eller ha katten under oppsyn ute kan redusere predasjonen av katt. Det å gi katten mat og stimulere de med predasjonslek kan gjøre at de får utført naturlig atferd uten å jakte. Ved å nå dette behovet inne kan det tenke seg å redusere predasjonsatferden ute. Det er også gjort forskning på forskjellige halsbånd til katter for å redusere predasjon, noe som Willson, Okunlola et al. (2015) og Calver, Thomas et al. (2007)har forsket på. Forskning gjort av Calver, Thomas et al. (2007) visert til bruk av et halsbånd kalt CatBib de konkluderte med at CatBib alene eller med bjelle reduserte kattens mulighet til å fange fugler opptil 81%. Mens Willson, Okunlola et al. (2015)brukte et halsbånd kalt Birdsbesafe, og de viste til at katter med halsbånd drepte 19 ganger mindre fugler enn de uten halsbånd. Men som man kan se på figur 3 og 4 under så er disse halsbåndene store og kan hemme kattens naturlige atferd. Den gjør også katten mer utsatt for predasjon av andre predatorer. Slik at man kan diskutere om slike halsbånd er forsvarlig å sette på katten.
Konklusjon
Ut ifra det man har funnet her, så kan man konkludere med at den største påvirkningen av reduksjon i fuglebestanden er menneskelig påvirkning. Kattens effekt på Norsk fauna er en så liten prosent sammenlignet med dette at man kan ikke konkludere med at det er årsaken til at arter dør ut. Mens på øy habitat er kattens påvirkning på det biologiske mangfoldet alvorlig og kan faktisk utrydde arter på en øy og skape en trofisk kaskade. Men fordi Norge har en så variert fauna er det vanskelig uten mer grundig forskning å vise til at katten har en merkbar påvirkning på det biologiske mangfoldet. Men tiltak for å redusere kattens predasjon mot Norsk fauna vil nok ha en effekt i fremtiden. Føre var prinsippet med å holde kattebestanden under kontroll. Men fjerning av katten helt i Norge kan få en negativ effekt ved at det kan føre til mesopredatorutbrudd av brunrotta. Så nøyere forskning på katten som predator og effekt på Norsk fauna hadde vært ønskelig for å få bedre resultater.
Referanser
Algar, D., et al. (2011). "Successful domestic cat neutering: first step towards eradicating cats on Christmas Island for wildlife protection." Ecological Management & Restoration12(2): 93-101.
Baker, P. J., et al. (2005). "Impact of predation by domestic cats Felis catus in an urban area." Mammal Review35(3‐4): 302-312.
Braastad, B. (2011). "Katten som predator - en fare for norsk fauna " fauna 64: 6.
Calver, M., et al. (2007). "Reducing the rate of predation on wildlife by pet cats: The efficacy and practicability of collar-mounted pounce protectors." Biological Conservation137(3): 341-348.
Calver, M. C., et al. (2011). "Applying the precautionary principle to the issue of impacts by pet cats on urban wildlife." Biological Conservation144(6): 1895-1901.
Coleman, J. S., et al. (1997). Cats and wildlife: a conservation dilemma, University of Wisconsin--Extension.
Dauphiné, N. and R. J. Cooper (2009). Impacts of free-ranging domestic cats (Felis catus) on birds in the United States: a review of recent research with conservation and management recommendations. Proceedings of the fourth international partners in flight conference: tundra to tropics.
Dickman, C. R. (1996). Overview of the impacts of feral cats on Australian native fauna, Australian Nature Conservation Agency Canberra.
Hall, C. M., et al.(2016). "Community attitudes and practices of urban residents regarding predation by pet cats on wildlife: an international comparison." PloS one11(4): e0151962.
Hervías, S., et al. (2014). "Assessing the impact of introduced cats on island biodiversity by combining dietary and movement analysis." Journal of Zoology292(1): 39-47.
Horn, J. A., et al. (2011). "Home range, habitat use, and activity patterns of free‐roaming domestic cats." The Journal of Wildlife Management75(5): 1177-1185.
Jessup, D. A. (2004). "The welfare of feral cats and wildlife." Journal of the American Veterinary Medical Association225(9): 1377-1383.
Koch, K., et al. (2014). "Population structure and management of invasive cats on an Australian island." The Journal of Wildlife Management78(6): 968-975.
Leyhausen, P. and B. A. Tonkin (1979). Cat behaviour. The predatory and social behaviour of domestic and wild cats, Garland STPM Press.
Lilith, M., et al. (2006). "Protecting wildlife from predation by owned domestic cats: Application of a precautionary approach to the acceptability of proposed cat regulations." Austral Ecology31(2): 176-189.
Longcore, T., et al. (2009). "Critical assessment of claims regarding management of feral cats by trap–neuter–return." Conservation Biology23(4): 887-894.
Loss, S. R., et al. (2013). "The impact of free-ranging domestic cats on wildlife of the United States." Nature communications4: 1396.
Loyd, K. A. T., et al. (2013). "Quantifying free-roaming domestic cat predation using animal-borne video cameras." Biological Conservation160: 183-189.
Nogales, M., et al. (2004). "A review of feral cat eradication on islands." Conservation Biology18(2): 310-319.
Nogales, M., et al. (2013). "Feral cats and biodiversity conservation: the urgent prioritization of island management." Bioscience63(10): 804-810.
Strickler, B. L. and E. A. Shull (2014). "An owner survey of toys, activities, and behavior problems in indoor cats." Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research9(5): 207-214.
van Heezik, Y., et al. (2010). "Do domestic cats impose an unsustainable harvest on urban bird populations?" Biological Conservation143(1): 121-130.
Willson, S., et al. (2015). "Birds be safe: can a novel cat collar reduce avian mortality by domestic cats (Felis catus)?" Global Ecology and Conservation3: 359-366.
Ikke publisert masteroppgave
Barmoen, M. 2016. Habitat Selection and Prey Choice in the house cat (Felis silvestris catus). Ås, Norge. Department of Ecology and Natural Resource Managemenr (INA).
Bøker
Braastad, B.O., 2016. Katten atferd og velferd, 4 opplag. Bergen, Vigmostad & Bjørke.
Galaxy. J. & Delgado. M., 2017. Total Cat Mojo. The Ultimate Guide to Life with Your Cat. New York, USA. TarcherPerigee.
Manning, A. & M.S. Dawkins, 2012. An introduction to Animal Behaviour, 6thEdition. Cambridge UK. Cambridge University Press.
Turner, D.C., & Bateson, P., 2000. The Domestic Cat; The Biology of its behaviour, 2ndEdition. Cambridge UK. Cambridge University Press.
Bjärvall, A. & Ullström, S. 2005. Pattedyr; Alle Europas Arter, 2 opplag. Spydeberg .Cappelens forlag a.s.
nettsider
Artsdatabanken Pattedyr: https://artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Pattedyr
Artsdatabanken Fugler: https://artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Fugler
Norsk fauna: https://snl.no/Dyreliv_i_Norge
The European Pet Food Industry (FEDIAF). 2016. Facts & figures 2016;http://www.fediaf.org/who-we-are/facts-and-figures.html