I et atferdsfag om katt og hund på NMBU skrev jeg en innlevering ang miljøberikelser hos katt som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. Jeg sender med alt i oppgaven og linkene er under. Jeg vet dette er litt tyngre lese stoff for en blogg og jeg kommer til å ta med viktigheten av miljøberikelser og ideer man kan bruke i et senere innlegg. Men føler det er litt viktig å få med de vitenskaplige delene for hvorfor miljøberikelser er positivt for våres katter og spesielt hvor viktig det er i fosterhjem og omplasserings sentere.
Full aktivisering hos kattealliansen i videoen over.
Innledning
Katten har i de siste årene blitt mer populær som selskapsdyr. I Norge er det estimert til å være 770 000 registrerte katter, hvor 34% av hjem har minst en katt (Fediaf, 2016). Her er ikke husløse eller ferale katter tatt med. Det blir flere som har innekatter og det er mange katter årlig som går igjennom omplassering og bor inne i perioder. Atferdsproblemer øker fordi naturlig atferd ofte blir hemmet i slike miljøer. Spesielt på omplasseringshjem om katten bor i bur eller på små rom og om sentret er i overkapasitet. Et lukket område fører ofte til høyt stressnivå hos kattene, noe som gir økt kortisol nivå som kan forårsake immunsvikt (Vinke et al, 2014). Det er gjort mye forskning i dyreparker med miljøberikelser for å minske stress, abnormal- og stereotypisk atferd hos for eksempel større kattedyr. Noe som har vist til å gi mindre pacing opp mot gjerder og uønsket atferd med mindre utfall av apati og senkning av kortisol nivå. Men forskning på den domestiserte katten har vært begrenset. Det er vist mange forskjellige forskning for andre arter som hund, rotter osv. Men fordi kattene ofte har stimulert seg selv ute i naturen har dette ikke vært et stort problem før i senere tid, men nå som flere og flere katter blir innekatter har behovet for stimulering økt. Ved hjelp av forskjellige artikler om miljøberikelser hos innekatt og omplasserings katter på senter skal vi prøve å kartlegge hvor viktig forskjellige miljøberikelser og stimulering kan ha og om det gir en økt velferd på den domestiserte katten. I følge Jackson Galaxy (2014) har ¨catification en umiddelbar og åpenbare fordeler for både deg og din katt. Mange atferdsproblemer kan reduseres eller elimineres med innføring av miljøberikelser. Catification er essensielt¨. Grunnen til at jeg valgte dette emne er fordi jeg selv føler at miljøberikelser er ekstremt viktig når det kommer til dyr, spesielt dyr som har begrensede muligheter for normal atferd og jeg har lyst til å lære mer om hvor viktig det faktisk er for kattene og kanskje noen gode ideer på nye miljøberikelser man kan gjøre.
Katten
Katten opplever verden som både predator og byttedyr noe som er viktig å ta i betraktning når det kommer til atferden hos katten (Galaxy & Benjamin, 2014). Dette gjør at fight eller flight responsen deres er høy, men den heller mer mot flight enn fight. Dette er fordi katten vet hvordan å overleve som en predator og det å unngå å ende opp som et bytte. De må derfor kunne unngå fare og skade (Galaxy & Benjamin, 2014). I følge Dyrevelferdsloven § 23 Dyrs levemiljø ¨Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel¨ (Mattilsynet, 2014). For å kunne oppnå dette må man forstå kattens naturlige atferd. Katten som predator er en av de viktigste faktorene i livet til en katt. I følge Galaxy (2017) er kattens liv bygget opp av, jakt, fang, drep, spis, vask og sove. Når katten ikke får oppnådd disse behovene så må de erstattes med noe annet. Ofte blir dette i form for atferds stereotypier. Ved å gi katten tilgang til å få uttrykk for disse naturlige behovene vil man øke trivselen og velferden til katten og eventuelt forhindre eller motvirke stereotypisk atferd. ¨Stereotypier reguleres av hjernen. De har sammenheng med både stressmekanismer og hjernens belønningsområder. Ved utførsel av stereotypier skiller hypofysen ut ß-endorfiner som er et hormon som ligner på morfin og virker beroligende på dyret¨ (Braastad, 2012). Det er derfor viktig at disse behovene blir møtt. Men som de fleste vet er ingen katter like, de har forskjellige personligheter og forskjellige behov. Det er derfor viktig å finne ut hva som motiverer de. Motivasjon er det som driver katten til å gjøre en spesifikk atferd eller handling. Dette kan være mat, lek, høyder, kos osv. Dette er veldig individuelt.
Miljøberikelser
Miljøberikelser er alle faktorer som blir ført inn i miljøet katten lever i som kan gi en bedre livskvalitet for katten.
Når man skal se effekten av miljøberikelser er det viktig å sette opp et etogram over atferd katten kan utføre. Slik at man har noe konkret å gå etter. I de fleste artiklene ble Kessler og Turner Cat-Stress-score (CSS) brukt til analysen. Ved tilførsel av miljøberikelse ser man da om disse atferdene forandrer seg over tid og om det har hatt noe effekt på dyret.
Miljøberikelser via Lukt:
Katter har en fantastikk luktesans, de kan lukte fem til ti ganger mer enn oss mennesker (Galaxy & Benjamin, 2014). Katter har også et vomeronasal organ som er lokalisert oppe i ganen. Når katten åpner munnen sin fører duftpartikler til ganetaket som sender signalene til organet som da gjøre en kjemisk analyse av stoffene. Dette kalles flehmen respons. (Braastad, 2012). Derfor kan miljøberikelser i form av lukt være essensielt for å stimulere katter. I følge en forskning av Ellis & Wells (2010) ble et forsøk gjort på et omplasseringshjem hvor 150 katter ble tilført 5 forskjellige olfactory stimulering.
1. Kontroll = ingen klut
2. luktfri klut = klut uten tilsatt lukt
3. Biologisk relevant lukt = klut impregnert med lukten av kanin
4. Ikke biologisk relevant lukt = klut impregnert med lukten av Lavendel (en kjent avslappende duft)
5. Catnip (Nepeta cataria) = klut impregnert med catnip (en kjent simulant brukt i mange katteleker)
Kattene ble utsatt for olfaktoriske stimuli 3 timer om dagen i 5 dager. Kattens atferd ble registrert hvert 5.minutt på dag 1, 3 og 5 ved eksponering av luktene. Kattene viste liten interesse av klutene unntatt kluten med catnip. De brukte litt over 6% av den totale observasjonstiden på disse, mens kluten med catnip brukte de i gjennomsnittet 11,14%. I alle forholdene viste alle kattene en interesse for klutene når de først ble introdusert, men over tiden ble de mindre interessante, noe de foreslo var habituering til lukten og gjenstanden. Kattens atferd endret seg noe ved tilføringen av catnip og kaninduft. Disse viste mer tid på å sove og mindre tid på å stå. De var mer utforskende av miljøet rundt seg enn det kontrollgruppen viste. Catnip viste også til mer lekatferd. Ellis & Wells (2010) konkluderte derfor med at noen lukter, spesielt catnip kan ha en potensiell miljøberikelse for domestiserte katter. Catnip er ofte brukt i katteleker fordi ca 60% av katter har vist en positiv effekt, som rulling, vokalisering og ekstra grooming, (Espín-Iturbe et al, 2017). Nå reagerer katter forskjellig på catnip og i følge ny forskning av Espín-Iturbe et al (2017) viser at alle katter reagerer på catnip, men at uttrykkene de viser er aktivt (20%), passivt (80%) eller en kombinasjon av disse. De eneste som ikke reagerer på catnip er kattunger hvor hjernen fremdeles er under utvikling. Det ble også gjort en forskning av Wells and Egli (2004) på black-footed cats (Felis nigripes) i fangenskap som gjorde en lignende forskning. Her ble det brukt kluter med muskat, catnip og kroppslukt av byttedyr og en kontrollklut uten lukt. Kluten var inne i 5 dager. Black-footed katten reagerte mest på catnip og byttedyr lukt akkurat som forskningen til Ellis & Wells (2010) over. Begge forskningene mente at kattene habituerte til stimuliene av klutene og derfor gikk effekten av forsøket ned i løpet av tiden de var inne hos kattene. Her kunne det ha vært en mulighet for å lage et lignende forsøk med kortere tidsintervaller slik at de ikke habituerer til lukten, men at lukten er fremmed og kan heller brukes oftere. Det å rotere på duftene hadde også vært en ide slik at forskjellige luktesansen ble stimulert på flere måter.
Miljøberikelser via Klikker trening:
Gourkow & Philips (2016) gjorde et forsøk på 15 katter som hadde via et etogram blitt klassifisert som frustrerte den første timen i et bur på et omplasseringssenter. Her ble 7 stykker behandlet mens 8 stykker var en kontrollgruppe. Forsøkskattene ble tatt ut fra burene og ut i et eget rom 4 ganger om dagen i 10 minutter, i løpet av en 10 dagers periode. Her var det en forsker som brukte klikker metoden til å lære kattene en ny oppførsel som å legge poten på hånden. Det ble bevist at behandlingsgruppen hadde et bedre immunforsvar (høyere nivå av S-IgA) enn kontrollgruppen som var mer sannsynlig å utvikle respiratoriske sykdommer over tid. Gourkow & Philips (2016) konkluderte med at kognitiv læring er en positiv påvirkning på frustrasjons relaterte atferd og kan føre til tilfredstillelse hos kattene. De konkluderte også med at det stimulerer sekresjon av IgA som redusere respiratorisk sykdommer på langsikt. Jackson Galaxy som er en kjent katteekspert og har jobbet mange år på omplasseringssentre i USA, har nå gått frem med et prosjekt som heter Cat Pawsitive (2016) som går ut på at katter i omplasseringssentere skal trenes med klikker trening. Dette vil fremme positiv atferd og lære kattene til å bli mer selvsikre og styrke båndet med mennesker, noe som igjen kan føre til fortere adopsjon av katten, Økt velferd, og redusert sykdom. I 2016 tok The Jackson Galaxy prosjekt i 2016 og selekterte 9 omplasseringshjem som skulle utføre klikker trening på kattene sine. Nå i 2018 har de utvidet dette og har nå mange sentre rundt i verden (http://www.thejacksongalaxyproject.org/About-Us/Programs/Cat-Pawsitive). Klikker trening har blitt gjort på mange arter rundt om i verden og har vist en positiv effekt på atferdsproblemer, velferd, og sykdom relatert til stress og lavt immunforsvar. Derfor er klikker trening en lett og effektiv måte å stimulere katten på om den er motivert for dette. Noe som Kogan et al (2017) også kunne konkludere med at klikker trening har en effektiv måte å modifisere uønsket atferd og forsterke båndet mellom katt og menneske som igjen kan øke velferden hos katten. Spesielt tror Kogan et al (2017) at i hjem hvor det allerede er et bånd mellom katt og menneske har stor potensiale for å lære klikker trening.
Carolin og Tony viser klikker trening i videoen over, Følg Tony gjerne på Instagram her: Tony
Miljøberikelser via Esker:
De fleste har vel hørt om katter og deres kjærlighet for esker. Kry & Casey (2007) undersøkte effekten av skjulesteder som miljøberikelse på omplasserings senter. 43 katter ble studert, hvor halvparten var kontrollgruppe med åpen seng. Mens resten fikk BC SPCA Hide & PerchTM boks. Kattene ble så observert og evaluert ut i fra stresspoeng, 2 tilnærmingstester og skanningsprøver som ble registrert daglig i 5 dager etter de kom til sentret og igjen etter 14 dager om kattene ikke ble adoptert før dette. Det ble observert en signifikant reduksjon på stressnivået mellom alle observasjons dager i gruppen med berikelse. Stressnivået gikk ned drastisk fra 5 til 14 dagen. Mens kontrollgruppens stressnivå økte. Kry & Casey (2007) konkluderte med at selv om det i denne situasjonen ikke økte muligheten for adopsjon i forhold til kontrollgruppen. Effekten på velferden til kattene forbedret seg drastisk når de har mulighet til å gjemme seg og utføre denne atferden. Noe som er naturlig atferd hos et byttedyr som føler seg truet, at de har et trygt sted å søke tilflukt (Galaxy & Benjamin, 2014). Vinke et al (2014) kunne også bekrefte at katter som kommer inn på omplassering sentrene lettere klarte å tilpasse seg nytt miljø med tilgang til en eske, fortere enn kontrollgruppen. Begge gruppene roet seg etter 14 dager, men man så stor effekt på de første dagene til kattene med boks og gjemme muligheter. I et forsøk av Ellis, Stryhn et al. (2017) fikk omplasserings katter mulighet til å velge mellom et tomt rom (kontroll), rom med predasjons stimulerende leker, rom med hyllemuligheter og et rom med gjemme muligheter. I løpet av dagen brukte de mye til på predasjonsstimulerende lek. Mens de på kvelden brukte de mye tid til å gjemme seg. De konkluderte med at dette viste at mulighet til å gjemme seg i en boks er viktig for katten (Ellis, Stryhn et al. 2017). Så kanskje magien i esker er kattens mulighet til å utføre sin naturlige atferd som et byttedyr og det å gjemme seg vil gi en trygghet.
Miljøberikelser via Food puzzles:
I USA er det flere som oppfordrer å holde kattene inne pga forskjellige årsaker som trygghet, helse og økologiske grunner noe flere av artiklene nevnte (Dantas, Delgado et al. 2016). Dette fører til at miljøet ofte ikke blir naturlig for katten. Mosjonen og stimulasjon blir mindre og tilgang til fri fôring har økt. Dette fører ofte til overvekt og mangel på motivasjon. Som Galaxy(2017) nevnte er det viktig for katten å få utløp for sine naturlige predasjons behov. Noe som gjør at fri tilgang til mat hopper over viktige stadier som jakt, fang og drep. Dantas, Delgado et al, (2016) skriver derfor om hvor viktig food puzzles er for katter og hvordan dette fôringssystemet kan være bra for psykiske og emosjonelle velferd hos katten, men også hindre fysiske plager som overvekt, og stimulere til mer aktivitet for å øke helsen til kattene. Ved å gå over fra fri tilgang på mat i en skål, kan man stimulere katten til å tenke hvordan den skal få ut maten fra enten et stasjonært eller mobilt matpuslespill. Dette kan føre til økt selvtilliten når den klarer å få ut maten som blir en belønning i seg selv. Det er viktig å begynne med enkle puslespill og så øke vanskelighetsgraden etter hvert. De viste også til effekten hos husstander med flere katter, her reduserte dette aggresjon selv om ressursene til maten ble vanskeligere å nå. Dantas, Delgado et al, (2016) konkluderer med at denne form for fôring gir en mer optimal tilnærmelse til biologiske funksjoner i kattene og øker både velferden og helsen. Ser man på motivasjonen hos katter er dette ofte relatert til mat, så ved å bruke en miljøberikelse som dette kan føre til økt motivasjon hos dyret.
James viser hvordan man bruker en type foodpuzzle over.
Overstimulering:
Det er mange forskjellige måter å berike kattens liv på, men man må ta i betraktning at katter lett kan oppnå ¨sensory overload¨ når flere av sansene deres blir stimulert samtidig. Som for eksempel lyd, syn, lukt og berøring. (Galaxy & Benjamin, 2014). Så kanskje i et omplasseringssenter, hvor alt er nytt de første dagene, burde katten få mulighet til å bli vandt med omgivelsene før man tilfører store forandringer som food Puzzles og klikker trening osv. Men det vil kanskje være positivt å ha en eske/boks som den kan ha i buret eller rommet for å øke tryggheten de første dagene, eller hyller de kan klatre opp i høyden for å få oversikt og føle seg trygg. Men dette er som sagt veldig individuelt.
Sammendrag
Ut i fra alle artiklene som ble lest, kunne det vise til at en form for miljøberikelse hos katter er veldig viktig. Det å variere, stimulere og aktivere kattene som er i et lukket område vil føre til en mer lykkelig katt som får utløp for sine behov. Det er viktig å analysere katten individuelt og vite hva som motiverer de. Etogram er ofte brukt hvor det finnes flere katter til å analysere atferden og se utviklingen til kattene over tid, noe som kan være en viktig ressurs å bruke når man har flere katter på et sted.
Noe som kan forbedres er at mange av disse studiene varte over kort tid, og intervallene kanskje burde ha vært annerledes. Så det er mye forskning som kan gjøres på dette området. Men en ting er sikkert og det er at miljøberikelser er viktig for dyrene både fysisk og psykisk helse. I denne semesteroppgaven ble det tatt for seg noen miljøberikelser som man kan tilføre inn i kattens liv. Ved å vite kattens grunnleggende behov, individuelle personligheter og hva som motiverer din katt. Så er fantasien din den eneste begrensningen man har så mulighetene til miljøberikelser er enorme. Eneste man må ha i tankene er å ikke overstimulere katten med for mange miljøberikelser, vite hva katten tåler og hva som kan være giftig for katten (om det handler om tilføring av mat eller planter), variere berikelsene og evaluere vanskelighetsgradene individuelt mellom kattene. Til slutt må man også vite at når først katten blir stimulert med miljøberikelser, må man fortsette med dette. Ved å la de gå fra et beriket miljø over til et miljø uten nye stimuli, kan føre til mer alvorlige atferdsproblemer. Så fortsett å stimuler, motiver og engasjer katten din. Da har man større mulighet å få en lykkelig katt.
Konklusjon:
Tilføring av miljøberikelser tilpasset katten, kan øke kattens velferd.
Litteraturliste.
Artikler:
Dantas, L. M., et al. (2016). "Food puzzles for cats: feeding for physical and emotional wellbeing." Journal of feline medicine and surgery 18(9): 723-732.
Dantas-Divers, L. M., et al. (2011). "Agonistic behavior and environmental enrichment of cats communally housed in a shelter." Journal of the American Veterinary Medical Association 239(6): 796-802.
Desforges, E. J., et al. (2016). "Effect of a shelf-furnished screen on space utilisation and social behaviour of indoor group-housed cats (Felis silvestris catus)." Applied Animal Behaviour Science 178: 60-68.
Ellis, J., et al. (2017). "Environmental enrichment choices of shelter cats." Behavioural processes 141: 291-296.
Ellis, S. L. and D. L. Wells (2010). "The influence of olfactory stimulation on the behaviour of cats housed in a rescue shelter." Applied Animal Behaviour Science 123(1): 56-62.
Engineer, N. D., et al. (2004). "Environmental enrichment improves response strength, threshold, selectivity, and latency of auditory cortex neurons." Journal of neurophysiology 92(1): 73-82.
Espín-Iturbe, L. T., et al. (2017). "Active and passive responses to catnip (Nepeta cataria) are affected by age, sex and early gonadectomy in male and female cats." Behavioural processes 142: 110-115.
Gourkow, N. and C. J. Phillips (2016). "Effect of cognitive enrichment on behavior, mucosal immunity and upper respiratory disease of shelter cats rated as frustrated on arrival." Preventive veterinary medicine 131: 103-110.
Herron, M. E. and C. T. Buffington (2010). "Environmental enrichment for indoor cats." Compendium (Yardley, PA) 32(12): E4.
Herron, M. E. and C. T. Buffington (2012). "Environmental enrichment for indoor cats: implementing enrichment." Compendium (Yardley, PA) 34(1): E3.
Kogan, L., et al. (2017). "Assessment of Clicker Training for Shelter Cats." Animals 7(10): 73.
Kry, K. and R. Casey (2007). "The effect of hiding enrichment on stress levels and behaviour of domestic cats (Felis sylvestris catus) in a shelter setting and the implications for adoption potential." Animal Welfare 16(3): 375-383.
Shreve, K. R. V., et al. (2017). "Social interaction, food, scent or toys? A formal assessment of domestic pet and shelter cat (Felis silvestris catus) preferences." Behavioural processes 141: 322-328.
Wells, D. L. and J. M. Egli (2004). "The influence of olfactory enrichment on the behaviour of captive black-footed cats, Felis nigripes." Applied Animal Behaviour Science 85(1): 107-119.
Bøker:
Braastad, B.O., 2016. Katten atferd og velferd, 4 opplag. Bergen, Vigmostad & Bjørke.
Galaxy. J. & Delgado. M., 2017. Total Cat Mojo. The Ultimate Guide to Life with Your Cat. New York, USA. TarcherPerigee.
Galaxy, J., Benjamin, K. 2014.Catification; Designing a Happy and Stylish Home for Your Cat (and You). New York, USA. Penguin Group.
Manning, A. & M.S. Dawkins, 2012. An introduction to Animal Behaviour, 6th Edition. Cambridge UK. Cambridge University Press.
Turner, D.C., & Bateson, P., 2000. The Domestic Cat; The Biology of its behaviour, 2nd Edition. Cambridge UK. Cambridge University Press.
Andre kilder:
Mattilsynet, 2014, Tilsynsveileder katt, Norge: https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/tilsynsveileder__katt.16905/binary/Tilsynsveileder%20-%20katt
The European pet food industry (FEDIAF), 2016, facts and figures 2016;
Cat Pawsitive av Jackson Galaxy: