Seksuell atferd hos katt og hvordan dette påvirker dem.
- Cat Office
- 26. mars
- 7 min lesing
Nå som våren er her (snart full sommer) og de fleste dyr blir våryre så tenkte jeg vi kunne gå litt over kattens seksuelle atferd, men også fordelene med kastrering. For vi gir oss ikke på kastrering og ID-merking av katt på våres sider fordi vi vet hvor viktig disse delene er.
Selv om dette innlegget og de neste vil omhandler seksuell atferd samt drektighet og kattunger hos katter, støtter vi ikke på noen måter uetisk avl eller avl av huskatter, men vi skriver dette for å legge litt lys på hva som skjer og viser også at det beste for katten er å bli kastrert og ID-merket.
Så vær en god katteeier ved å kastrer og id-merk din pus!
Akkurat som alle andre dyr og mennesker har katter hormoner som styrer deres seksuelle drift. Problemer knyttet til seksuell atferd vil derfor ofte forsvinne når disse hormonene er ute av systemet etter kastrering.
Det finnes likevel noen få tilfeller – ofte knyttet til sen kastrering – der den seksuelle atferden vedvarer fordi den har blitt en lært atferd hos katten. For eksempel kan en hunnkatt som lukter en ukastrert hannkatt, huske hvordan den oppførte seg før kastrering. Dette kan føre til vokalisering, urinmarkering og lignende, fordi dette er atferd den tidligere har utført i slike situasjoner.
Tidlig kastrering kan derfor bidra til å forebygge mange uønskede atferder som ellers kan bli innlærte.
Jeg leste i boken Cat vs Cat av Pam Johnson- Bennett en setning som jeg syntes passet godt inn i dette innlegget og setningen er:
¨There's nothing romantic about sex in the feline world. It's all about survival.¨
Hunnkattens seksuelle atferd:
Når hunnkatten går inn i løpetid, kan det være en frustrerende periode – ikke bare for henne, men også for andre katter i huset og ikke minst oss eiere. Har du opplevd en hunnkatt i full løpetid, vet du hvor utmattende det kan være med all vokaliseringen og den konstante kontaktsøkingen. I mange tilfeller kan det også føre til urinmarkering rundt om i hjemmet. Førstegangseiere blir ofte bekymret når katten får sin første løpetid, og kan tro at den er syk på grunn av den endrede atferden.
Løpetiden varer ofte fra rundt januar til august. I denne perioden vil hunnkatten gå inn og ut av brunst, helt til hun enten blir drektig eller kastrert. En hunnkatt er vanligvis i brunst i fem til åtte dager, før hun har en pause på cirka tre til fjorten dager før en ny runde starter.
Når hunnkatten er i brunst, vil hun vise tydelig seksuell atferd for å tiltrekke seg en hannkatt.
Vanlige tegn på dette er:
Vokalisering:Dette er ikke snakk om et vanlig mjau, men høylytte, gjennomtrengende lyder laget for å tiltrekke hannkatter i området.
Økt behov for oppmerksomhet:Hunnkatten søker konstant kontakt, gnir seg mot alt og alle, og ruller seg ofte rundt. Hun løfter gjerne bakparten opp og kan holde på slik til hun blir helt utslitt, tar en kort pause, og så starter igjen.
Urinmarkering:Dette er også svært vanlig under løpetid. Urinen sprutes ofte på vertikale flater som vegger, dører og vinduer. I naturen inneholder urinen informasjon om katten, samt hormoner og feromoner som tiltrekker hannkatter – som en slags «her er jeg»-beskjed. For innekatter kan dette derimot oppleves som både frustrerende og krevende. Urinlukten er sterk og vanskelig å fjerne uten spesialprodukter.
En hunnkatt kan få opptil tre kull i året, noe som kan føre til svært mange kattunger i løpet av livet hennes. Derfor er det viktig å kastrere katten – ikke bare for å forhindre uønskede kull, som ofte kan bli født ute til et tøft liv, men også for hunnkattens egen helse og velferd.
Det å gå gjentatte ganger inn og ut av brunst, bli drektig, føde og ta vare på kattunger, før syklusen starter på nytt igjen, er svært krevende for en liten kattekropp. Hvis dette skjer flere ganger i året, vil det over tid tære betydelig på kroppen hennes.
Kastrering av hunnkatt:
Ofte bruker veterinærer og andre begrepet sterilisering for å skille mellom inngrep hos hunn- og hannkatter. Dette henger trolig sammen med at man i engelsktalende land bruker ordet spayed om kastrering av hunndyr. Likevel blir dette litt misvisende når man ser på den faktiske betydningen av ordet sterilisering.
Sterilisering innebærer at man kutter eller knyter av egglederne uten å fjerne organer. Dette gjøres sjelden på katter, fordi katten fortsatt vil komme i løpetid etter et slikt inngrep.
Ved kastrering av hunnkatt fjernes derimot som regel både livmoren og eggstokkene. Dette gjør at katten ikke lenger får løpetid, og hormonrelatert atferd forsvinner.
Derfor velger vi i Cat Office å bruke begrepet kastrering for begge kjønn, da det er det mest faglig korrekte i denne sammenhengen.
Hunnkatter kastreres som regel når de er rundt 6 måneder gamle, eller når de veier over 2 kg.
Fordelene med å kastrere en hunnkatt:
Man fjerner risikoen for uønskede kull, og katten slipper de store fysiske belastningene kroppen ellers ville blitt utsatt for.
Man bidrar til å redusere antallet hjemløse katter i Norge.
Risikoen for sykdommer som eggstokkreft, livmorkreft og jur-/brystkreft reduseres betydelig. I tillegg forebygger man livmorbetennelse (pyometra), som kan være en alvorlig og potensielt livstruende tilstand.
Man unngår atferdsproblemer knyttet til kjønnshormoner og løpetid.
Risikoen for smittsomme sykdommer som kan overføres ved parring, som FIV (Feline Immunodeficiency Virus) og FeLV (Feline Leukemia Virus), reduseres.
Jeg vil også ta opp en myte som jeg håper flere nå forstår ikke stemmer: En hunnkatt trenger ikke å få et kull før den kastreres. Tvert imot er dette en stor belastning for en liten kattekropp, både fysisk og psykisk.
Har du en ukastrert hunnkatt som ikke skal brukes i seriøst oppdrett, er det beste for katten å bli kastrert. Det er også den mest økonomiske løsningen på lang sikt – både med tanke på helse og eventuelle kostnader knyttet til sykdom og uønskede kull.
Hannkattens seksuelle atferd:
Når vi ser på atferdsproblemer hos hannkatter, er de fleste knyttet til seksuell atferd. Mange ukastrerte hannkatter vil urinmarkere, ofte i store deler av hjemmet. I motsetning til hunnkatter, som som regel markerer i forbindelse med løpetid, kan hannkatter markere hele tiden. Dette gjør de for å signalisere til andre katter – både for å tiltrekke hunnkatter og for å markere territorium. Resultatet kan være store mengder urin rundt omkring, og lukten fra en ukastrert hannkatt er svært sterk og gjennomtrengende.
Ekstrem vokalisering er også et stort problem hos ukastrerte hannkatter.
En ukastrert hannkatt kan også vandre langt for å finne en partner. Når de er drevet av dette behovet, tar de ofte større risiko og er mindre oppmerksomme på farer som trafikk og rovdyr. Noen vandrer så langt at de ikke finner veien hjem igjen. Dette kan være svært belastende for eier, som sitter igjen uten å vite hva som har skjedd.
Her ser vi også hvor viktig ID-merking er.
Ukastrerte hannkatter har ofte høyere testosteronnivå, noe som kan gjøre dem mer aggressive. De havner oftere i slåsskamper med andre katter, både ute og i eget hjem. Slike konflikter øker risikoen for skader og smittsomme sykdommer.
Kastrering av hannkatt:
Ved kastrering fjernes testiklene. Inngrepet innebærer som regel to små snitt i pungen, og er derfor et relativt lite og rutinemessig kirurgisk inngrep.
Kastrering av hannkatt gjøres som regel når katten veier over 2 kg.
Fordelene med kastrering av hannkatt:
Reduserer behovet for å vandre langt etter en make, og dermed også risikoen for ulykker som påkjørsel eller angrep fra rovdyr.
Mindre aggresjon og lavere tendens til slåssing, siden testosteronnivået reduseres. Dette fører ofte til færre skader og lavere risiko for smittsomme sykdommer som FIV FIV (Feline Immunodeficiency virus) og FeLV (feline leukemia virus)
Redusert urinmarkering. Dersom katten fortsatt markerer, vil lukten være betydelig svakere.
Katten blir ofte roligere og mindre stresset når hormonpåvirkningen forsvinner, noe som kan forebygge flere atferdsproblemer.
Fjerner risikoen for testikkelkreft.
Samt igjen vi hindrer at husløse katter blir drektige og føder katter inn i et tøft liv ute.
Ulempen ved Kastrering av katt.
Den største ulempen ved kastrering er økt risiko for overvekt. Dette skyldes at metabolismen reduseres, samtidig som appetitten ofte øker.
Derfor er det viktig å gi et fôr tilpasset kastrerte katter, samt ha kontroll på mengden mat. For katter over ett år kan det være lurt å gå over til faste måltider i stedet for fri tilgang på mat. Mataktiveringsleker eller matpuslespill kan også være nyttig for å stimulere katten og forhindre overspising.
Overvekt i seg selv kan føre til flere helseproblemer, så forebygging er svært viktig.
Hvordan katter reproduserer seg:
Når hunnkatten går inn i løpetiden og er i en fase som kalles østrus, er hun ikke helt mottakelig for å bli drektig. Det er imidlertid i denne perioden hun gjør alt for å tiltrekke seg hannkatter i området, blant annet gjennom vokalisering og urinmarkering.
Hunnkatter velger som regel de mest egnede hannkattene å pare seg med – altså de som er store, sterke og sunne. Når hun møter hannkatter, vil hun ofte løpe rundt og la dem jage henne, for å sikre at det er den beste som blir far til kattungene hennes.
Når hun har valgt hannkatt, legger hunnkatten seg ned med fremdelen av kroppen, mens rumpen står rett opp, klar til parring. Dette er noe mange katteeiere kjenner igjen: hun gnir seg mot oss og viser frem rumpen. Hannkatten vil da ofte hoppe opp på siden av henne og bite seg fast i nakkeskinnet for å holde henne på plass. Hunnkatten legger ofte halen til side for å gi hannkatten tilgang til å penetrere.
Det mange ikke vet, er at hannkattens penis er dekket med små pigger som, når han trekker seg ut, skaper smerte for hunnkatten. Derfor er det vanlig å se at hun mjauer sårt og prøver å dytte hannkatten bort etter parring. Selv om dette kan høres brutalt ut, har piggene en biologisk funksjon: de stimulerer nerveceller i vaginaen og utløser eggløsning, slik at eggene kan befruktes.
Det er heller ikke uvanlig at kattunger i samme kull har forskjellige fedre. Hunnkatten kan pare seg med flere hannkatter hun mener er verdige, for å sikre at hun får det sterkeste kullet mulig. Dette er fysisk mulig fordi det tar omtrent to dager for egget å bevege seg fra eggstokkene til livmoren. Dermed kan flere egg befruktes av ulike hannkatter, og kattungene kan få forskjellige fedre.
Alle bildene som er brukt i dette innlegget er tatt fra Canva Pro
Jobber du med katt? enten på dyreklinikk, organisasjon, kattepensjonat eller dyrebutikk eller osv?
Vi har laget flyers som kan lastes ned og skrives ut for å deles med katteiere. Dette er helt gratis, og alle kan få tilgang til nyttig informasjon om ulike temaer innen katt.
Ønsker du tilgang til alle flyerene vi har laget?
Send meg en e-post på kontakt@catoffice.no så gir jeg deg tilgang til alt.
Vil du lære mer om katt?
Følg oss gjerne i linkene under for mer kunnskap, tips eller om du trenger hjelp til atferdsproblemer hos din katt. Har du noen tema som dere ønsker å lære mer om så gjerne send oss en PM eller legg igjen en kommentar.
(vil anbefale å mede dere på for kommer mye spennende dette året, da er dere de første til å få gode tilbud og muligheter)
Eller du kan skanne QR-koden under og komme til alle linkene våres eller følg linken under:
Kommentarer