• Cat Office

Parasitter hos katt! I dag tar vi for oss de utvendige parasittene du kan finne på din katt.

Oppdatert: mai 4


Det finnes to typer parasitter. Disse blir delt inn i utvendige parasitter og innvendige parasitter. I dag skal vi se litt nærmere på de utvendige parasittene før vi neste uke tar for oss de innvendige parasittene.



Så hva er en parasitt, Jo det skal jeg forklare her. En parasitt er en organisme som sameksisterer med en annen organisme (verten) på bekostning av disse. Dette vil si at de har et symbiose forhold med verten slik at den kan overleve, men dette har en negativt forhold for verten som i dette tilfellet er katter.


De utvendige parasittene er de som ofte er funnet på pelsen og huden til katten.

Vi skal i dag gå igjennom de mest vanlige parasittene som du som katteier kan komme borti og hva vi kan gjøre for å behandle og bli kvitt disse. Det er viktig at vi som katteiere sjekker pusene våre for parasitter. Dette kan man gjøre ved å pleie og kose pusen slik at man får et nært forhold til katten, men også kan sjekke etter sår og røde områder, hårløse partier osv. Det er også viktig å se på atferden til katten. Endret atferd kan ofte gi signaler på at noe ikke er helt som det skal, slikt som at katten klør seg mye, er mer irritert eller nedsatt allmenntilstand.


Noen utvendige parasitter kan leve lenge på kroppen til katten ved å slå seg ned på steder som utvendige kroppsåpninger som i håret, ørene, øynene, eller nesen. Disse er de parasittene som er de vanskeligste å bli kvitt. Andre parasitter holder seg til overflaten av huden og kan plukkes bort eller lever i korte perioder på katten før de forlater de igjen.




Flått

Har du utekatt har du sikkert vært borti disse eklingene mer enn en gang.

Flått går under klasse edderkoppdyr, orden midd og arten Flått (det finnes rundt 860 forskjellige arter av flått). Disse er utbredt i hele verden og befinner seg i gruppen parasitter. I denne gruppen blir de delt inn i delgrupper ofte assosiert med verten de lever på eller områder de befinner seg i.


De holder seg oftest i høyt gress eller trær slik at de kan feste seg lettere på verten sin.

Når katten din får flått fester de seg på pelsen og finner vei ned til huden hvor de biter seg fast og suger ut blod. Dette kan ofte føre til hudirritasjoner for katten din. Flåtten kan også være bærer av alvorlige sykdommer som Borrelia og TBE (Hjernebetennelse) som smitter katten ved at det kommer inn i blodet til pus, når flåtten biter seg fast.

For å forebygge mot flått finnes det litt forskjellige behandlinger.

Det som ofte blir brukt er dråper man kan ta i nakken til katten. Det finnes også halsbånd som katten kan bruke, men er viktig å sjekke låse mekanismen og at denne går lett opp om katten hekter seg fast i noe når den er ute på tur.


Det er viktig når det kommer til flått at man må bruke preparater som er egnet til katt og ikke for eksempel hund. Disse er giftige for katten å bruke. Derfor er det viktig å prate med veterinæren din og få de til å skrive ut de preparatene som passer til din katt og dens behov.


Fjerning av flått

Som alt annet er dette et diskutert tema om hvilken metode er den beste for å fjerne flått som har bitt seg fast i huden til dyret vårt og oss selv.

Man skal helst bruke en flåttfjerner fordi man lett kan knuse flåtten med en pinsett eller at man ikke får godt nok tak med fingrene.

Ta tak i flåtten helt ned ved hudens overflate og dra den rett ut. Prøv å få ut hele flåtten, men sitter det noe igjen vil det som regel forsvinne etter noen dager. Hold området under oppsyn slik at man kan se om det dannes infeksjoner.

Flått er veldig motstandsdyktig og virker som det til tider kommer rett ut av en skrekkfilm for den er vanskelig å drepe. Så det anbefales å brenne de eller skylde de ned i do slik at de ikke fester seg på andre i huset.


Se videoen under om dere tørr, for den tar en grundig titt på flått, men er veldig grafisk. Men utrolig fascinerende å se på så kan anbefale alle å ta en titt i linken her: Flåttens Liv




Lopper

Så var det lopper. Disse finnes også over hele verden og alle katter er utsatt for å få lopper, til og med innekatter fordi vi, andre dyr eller besøkende kan være bærere av disse og ved kontakt med katten føres loppene over til dem. Det finnes flere tusen loppearter og de som vanligvis hopper over til kattene våre er ofte fuglelopper, rottelopper og pinnsvinlopper. Selv om det finnes lopper som heter kattelopper er ikke disse vanlige i Norge, men de kan oppstå.

Når loppene hopper over til sin vert vil loppene lage seg et lite habitat (hjem) i huden til katten, loppens spytt inneholder stoffer som er veldig irriterende og allergifremkallende så mange katter kan utvikle allergi mot loppebittene.


Lopper kan forårsake hudsykdommer og infeksjoner i huden som i alvorlige tilstander kan føre til en bakterieinfeksjon, åpne sår og intens kløe slik at katten klør eller biter seg til blods. Unge kattunger kan også bli sterkt anemiske av for mange lopper. Så det er viktig å ta kontakt med veterinær om katten endrer atferden eller begynner med intens kløing. De letteste forandringene å se etter er som oftest over ryggen, bakdel, flanken, halen og områder rundt analåpningen. Ofte vises det som utslett og håravfall på disse områdene.


Igjen er det viktig å bruke preparater egnet til katter fordi permetrin som finnes i hundeprodukter mot parasitter er giftig for katter. Derfor er det viktig å prate med veterinær og finne ut at det først og fremst er lopper og hvilken art katten din har fått slik at den kan få riktig behandling for dette. Det er også viktig å vite at disse ofte kan komme over til deg som mellom vert og kan oppholde seg i omgivelsene dere bor i. Derfor er det viktig med god hygiene og ekstra rengjøring av huset for å bli kvitt loppene.





Lus

Lus er en blodsugende parasitt som lever nede ved hårrøttene på huden. Der suger de til seg blod fra sin vert, som her er katten vår. Lus lever som regel hele sitt liv i pelsen til katten hvor de danner sitt eget lille samfunn. De hunnlige lusene legger egg nede ved hårroten hvor de blir festet med noe som kan sammenlignes med lim. Etter noen dager vil eggene klekke og nymfene som de da heter når de er unger, vil da vokse og bli til fullvoksende lus. Denne prosessen fra egg til voksen lus tar rundt to til tre uker. Dette gjør at de har en veldig kjapp reproduksjon og kan ofte bli veldig mange på kort tid.


Lus er ofte artsspesifikke, noe som betyr at de har sin favoritt vert som de trenger for å overleve. Men selv om lusen vi finner på katten ikke kan overleve på oss mennesker eller andre dyr i husholdningen, kan vi likevel være en mellom vert som fører til vi er lusens måte å nå andre katter på og kunne danne nye samfunn i nye katter. Den lusen som vi ofte finner på katter heter Felicola subrostratus og er ikke de samme som vi mennesker får. Fordi lus er veldig mobile parasitter og kan være vanskelig å finne i katten sin pels er det ikke lett å oppdage tidlig.


Ofte er symptomene at katten klør seg mye, det skaper tørr hud og kan føre til økt mengde flass. Katter kan også få en slik intens kløe at de klorer seg selv opp at de kan få hårløse partier og kan klore seg så mye at de får sår i huden og ofte kan de få infeksjoner på huden. Det sies også at lus er mer vanlig om vinteren enn sommeren, fordi man ofte bruker forebyggende midler mot flått som også kan ha en effekt mot lus.


Men hvordan vet vi at det er lus vi har med å gjøre og ikke midd eller lopper? Pelslus kan man ofte se kravle rundt i pelsen om det er mange av de. Eggene til lusene kan man også se på hårstråene på pelsen til pus. Men så lenge lus ofte er veldig små og ikke så lett å se for det blotte øyet, er det lurt å ta en tur til veterinær og få de til å ta en prøve av huden og hår, slik at de kan ta en titt i mikroskopet og gi den riktige diagnosen.


Om katten din har blitt påvist lus vil veterinæren din skrive ut en resept på lusmiddel. Denne behandlingen må ofte gjentas fordi eggene som klekker etter behandlingen ikke blir drept og kan igjen formere seg igjen. Det er også viktig å behandle alle katter i huset fordi lus lett smitter alle katter i området. Hygiene er også veldig viktig, så vasking av liggeunderlag, børster/kammer burde gjøres veldig nøye. Men også områder kattene oppholder seg bør vaskes godt.





Midd

Det finnes forskjellige typer midd hos katter, men oftest hører vi om pelsmidd og øremidd.


Pelsmidd er en liten midd som lever på hudoverflaten til katten. Ofte blir denne midden kalt vandrende flass, fordi den gir vanligvis flass hos katten og kløe. Som oftest klarer katten å fjerne disse middene selv ved vasking, men noen ganger trenger de litt hjelp. Denne midden overlever kun på katten, men kan gå over til mennesker og føre til plager. Men de klarer ikke å leve utenfor vertsdyret sitt som her er katt og de vil derfor ikke kunne leve mer en rundt 10 dager (lenger i kjølige miljøer) og vil derfor forsvinne etter en stund. Pelsmiddene lager sitt eget lille samfunn slik som lus gjør i kattens pels. Her lever de nede i hårsekkene i pelsen, men de går ikke lenger ned enn overhuden til katten. Ofte er symptomene at katten klør seg mer en normalt, flasser en del og får hårløse partier. Som sagt er katten veldig flink til å vaske seg og ofte så det er ikke lett for pelsmidden til å lage store kolonier i pelsen til en frisk katt. Men katter som ikke er flinke til å vaske seg eller er syke har de lettere for å bli invadert av disse parasittene. De vil trenge hjelp til å bli kvitt disse.


Øremidd er veldig små og bosetter seg ofte i ørene til katten. Ofte er symptomene på at katten klør seg mye fordi midd ofte fører til ubehag og ofte ekstrem kløe. Katten kan ofte riste på hodet sitt når de har øremidd. Katter kan ofte klø seg så mye at det fører til sår og infeksjon, ofte kan dette føre til store smerter og bakterieinfeksjoner rundt ørene.

Hvis du mistenker øremidd kan man ofte se dypt i ørekanalen på katten små mørke flekker som ser litt ut som møkk.


Har du mistanke om at katten din har midd så ta katten til veterinær slik at de kan gi riktig diagnose og medisiner slik at dere kan bli kvitt midden. Som oftest tar veterinær prøve av midden og ser på dette under mikroskop for å gi riktig diagnose. Ofte blir det gitt dråpepreparater som man må gi to eller flere behandlinger med, man må også være flink med hygienen og det å vaske, støvsuge steder katten oppholder seg på. Så lenge midden kan overleve noen dager utenfor sin vert. Det er også lurt etter å ha støvsuget å vaske filtret i støvsugeren så lenge midden kan feste seg der. Som oftest vil plagene midden fører til bli borte etter noen uker ved behandling av katten.




Linker til Flått:

video: https://www.facebook.com/DeepLookPBS/videos/1037514903099755/?v=1037514903099755


Kattens9liv: http://www.kattens9liv.no/parasitter-2/?gclid=CjwKCAjw8NfrBRA7EiwAfiVJpQUwH2VzZMyCS9cIYMhGWkv6_m_6ajKHI87jvyVX7fnl-BDYGngSbBoCv_QQAvD_BwE#fltt-og-flttbeskyttelse


Dyreklinikken: https://www.dyreklinikk.no/aktuelt/flatt-pa-katt/


Agria: https://www.agria.no/katt/artikkel/sykdommer-og-skader/flatt-pa-katt/


Linker om Lopper:

Anicura: https://www.anicura.no/fakta-og-rad/katt/lopper-hos-katt/


Catfriendly: https://catfriendly.com/keep-your-cat-healthy/parasite-prevention/types-of-parasites/


Kattens9Liv: http://www.kattens9liv.no/parasitter-2/


Linker om Lus

FHI: https://www.fhi.no/ml/skadedyr/lus/fakta-om-hodelus/


AAV:https://www.aavp.org/wiki/arthropods/insects/hemiptera-bugs/phthiraptera-lice/felicola-subrostratus/


Anicura: https://www.anicura.no/fakta-og-rad/katt/lus-hos-katt/?gclid=Cj0KCQjwlJfsBRDUARIsAIDHsWo7ALSBEV1qtROLTGU603CZW0PF3LZu8FzTN1xg5QneUs-WW2VQRK8aAs7mEALw_wcB


Linker om midd:

Vetinst: https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/pelsmidd-megninia


Forskning: https://forskning.no/veterinaerinstituttet-sykdommer-partner/bakgrunn-fakta-om-pelsmidd/949259



Mange av bildene er hentet her hvor man kan finne bilder uten copy right: https://pixabay.com